Cecilia

Cecilia Dinardi – driftsansvarlig for Unge DUER

37 år, advokatfullmektig i advokatfirmaet Elden DA og barnerettsforkjemper. Har helt fra tiden som tenåring i barnevernet jobbet med rettighetsinformasjon til barn og unge, helt frem til i dag. Hun har hatt styreverv i Landsforeningen for barnevernsbarn og Aleneforeldreforeningen. Er i dag leder i Unge Duer, styremedlem i Oslo barnevernsbarn, Rettspolitisk forening og var i 2012 representant i Forum for barnekonvensjonen. Cecilia har skrevet høringsuttalelser vedrørende barns rettigheter i forskrifter og lover. Hun var ambassadør for Bufdirs fosterhjemskampanje i 2012, er ellers veldig glad i kultur- og musikklivet og synes musikkcamp er noe alle burde prøve i løpet av  livet!

***

Unge DUER

Jeg har i flere år vært dypt engasjert i rettssituasjonen til barn og unge. Det har vært viktig for meg å arbeide for å bedre informasjonen og forståelsen av barns rettigheter, av og for unge. Dette var i sin tid motivasjonen bak mitt og andre ungdommers initiativ til å starte barnevernsforeningene som senere ble til det som nå heter Landsforeningen for barnevernsbarn.

Min erfaring er at barn og unge generelt er ganske opptatt av rettsspørsmål og rettighetsinformasjon knyttet til deres hverdag og oppvekstvilkår. Etter mange års engasjement for å styrke og bidra til en bedre rettssituasjon, etablerte jeg i juni 2012 Unge DUER – De Unges Egen Rettighetsbase. Med denne basen ønsker jeg å legge til rette for et godt og støttende nettverk for unge mennesker som vil engasjere seg i rettighetsarbeid. Det bor en liten rettsforkjemper og folkeopplyser i mange unge, og med Unge DUER ønsker jeg å tilby støtte og veiledning til utvikle den enkeltes samfunnsengasjement. Her kan du være skribent eller foredragsholder, du kan få  veiledning og støtte under skriveprosessen/presentasjonsforberedelsen, og du vil kunne få publisert dine tekster på våre nettsider.

Duer er er symbolet på fred, rettferd og kjærlighet, noe som passer godt til det barn og unge også symboliserer, derfor Unge DUER. De unge duene som så langt har kommet sammen har ganske ulik bakgrunn men en sterk fellesnevner: de er alle unikt opptatt av menneskeverd og rettferd, av og for unge.

Om meg og min bakgrunn

- Som barn vokste jeg opp i et vakkert land i Sør-Amerika. Jeg ble født i Valparaiso, Chiles havneby og hjemstedet til min yndlingspoet, Pablo Neruda.

Min mor hadde aleneomsorgen for meg og mine søsken og var både student og i jobb. For en periode gikk jeg på en internatskole og på en katolsk kostskole drevet av nonner. Disse årene var fylt med savn etter min mor, ensomhet, usikkerhet men også gode venner, varme sommerdager, sang, bøker og dikt. Jeg var ganske liten da jeg gikk på kostskole og husker at det ikke var like lett bestandig, å kle på seg, finne like sokker, knyte slips, ordne håret og i det hele tatt være en liten person et sted hvor jeg -til en grad i hvert fall- måtte klare meg selv. Men etter en tid lærte jeg meg det meste og klarte meg ganske fint. Min åpenhet kunne oppleves som upassende i blant, og jeg var nok litt rampete. Jeg husker at jeg en gang sa til to nonner at de lignet på to store pingviner. Det komplimentet falt ikke helt i smak og jeg ble – for n´te gang sendt til kirken hvor jeg måtte be en Fader vår og en Ave Maria.

Med en mor med stor interesse for litteratur, idealisme og intellektuell frihet, fant jeg fort min egen vei innen diktning og chilensk litteratur. Som barn leste jeg mange dikt skrevet av en flott poet og forfatter som heter Gabriela Mistral. Når jeg savnet det vakre landskapet i Sør-Chile eller den vakre havna i Valparaiso kunne jeg lese diktene til Pablo Neruda. Da kunne jeg kjenne havets bris og duften fra havreåkerne. I løpet av barneårene var bøker en sentral del av mitt liv.

Når jeg ikke gikk på den katolske skolen ble det en del reising og lite kontakt med slektninger. Likevel hadde jeg min søster, vi to holdt sammen i tykt og tynt og var en god støtte for hverandre.

Som 12-åring kom jeg til Norge sammen med min mor og søsken. Vi kom som politiske asylsøkere. Nytt språk, nye mennesker, nytt land, nye lukter. Som 13-åring kom jeg under omsorgen av barnevernet og flyttet i beredskapshjem og senere i ulike fosterhjem. Enda en ny og ukjent livssituasjon. De neste årene var preget av forvirring og frykt – både på det språklige og emosjonelle plan. Ensomheten føltes tyngre og fremmedheten dobbel.

Under mitt møte med barnevernet skjønte jeg hvor heldige norske barn er, med et offentlig hjelpeapparat som kan gi dem omsorg og beskyttelse når foreldre og andre omsorgspersoner ikke er i stand til det. Dette må være noe av det mest dyrebare velferdstilbudet Norge kan ha. Min bakgrunn som flyktningbarn kombinert med et barnevern som – innen enkelte områder – fortsatt befant seg i en utviklingsfase, førte imidlertid til utfordringer. Det gikk også opp for meg en dag, at voksne ikke alltid forsto hvordan barns rettigheter skulle anvendes og noen ganger ble regler ikke fulgt. Jeg opplevde også at jeg fikk lite informasjon om hva som skulle skje med meg og jeg fikk ikke alltid uttale meg om saker som angikk min situasjon. Etter hvert fant jeg ut at andre barnevernsbarn hadde tilsvarende opplevelser. Jeg utviklet dermed en sterk overbevisning om å informere voksne om egne og andres erfaringer for å bedre deres forståelse og samtidig informere barnevernsbarn om deres rettigheter.

  – Inn i voksenlivet: det er for meg relativt å tenke på når jeg kan sies å ha blitt voksen. Jeg ble gravid da jeg var 16 år gammel og fikk en pen liten jente. Kort tid etter at jeg fikk min datter var jeg utenfor omsorgen til barnevernet og alene i den store verden. Da min datter var ca 1 år gammel skilte hennes far og jeg lag. Jeg beholdt hovedomsorgen for min datter og som ung skoleelev i et land som fortsatt opplevdes som fremmed, var utfordringene store.

Jeg har alltid lengtet etter å kunne studere, har opplevd en frihet, en mental lettelse når jeg har jeg kunnet lære og tilegne meg kunnskap. Jeg drømte forsatt om å bli jurist og om å arbeide for å bedre rettighetene til barn og unge. Mine første år som ung mor ble imidlertid utfordrende. Som 19-åring flyttet jeg til storbyen etter å ha blitt immatrikulert på universitetet. Jeg måtte jobbe flere dager i uken ved siden av studiene for å få endene til å møtes. Det var i tillegg hardt å være student og mor, og i tillegg ikke ha noe støtteapparat rundt seg. Min datter var likevel en stor styrke og glede for meg.

Noen år senere fant jeg min fremtidige ektemann, vi fikk en vakker sønn. Vi er ikke lenger gift i dag men dyrker en betingelsesløs kjærlighet til vår sønn. Jeg har studert litt her og der men drømmen om å bli advokat har alltid ligget i bakhodet og ventet på å realisere seg.

29 år gammel kunne jeg endelig ta opp igjen mine studieplaner og fullføre drømmen. Under studietiden arbeidet jeg som frivillig gatejurist og skjønte hvor viktig oppsøkende rettshjelp er for sårbare mennesker i samfunnet. Gjennom ulike styreverv i barnerettighetsorganisasjoner har jeg også kunnet bidra med rettighetsarbeid for barn og unge.

Det var skummelt å ankomme et fremmed land som asylbarn. Det gjorde derfor inntrykk at den første damen jeg fikk hilse på, var ekstra hyggelig og blid, ga meg en god klem, saft og kjeks, og ordnet omtenksomt håret mitt. Årene etter tenkte jeg ofte på denne damen.  Jeg fikk etter hvert også høre om hennes pioneer innsats for asylsøkere i Norge. Hun het Annette Thommessen, grunnlegger av NOAS – norsk organisasjon for asylsøkere. Det er derfor en stor ære for meg at jeg i 2012 ble ansatt som rådgiver i NOAS, og med ansvar for rettshjelp til asylbarn. At jeg skulle få jobbe i denne organisasjonen som juridisk rådgiver med særlig ansvar for rettshjelp til mindreårige ble derfor en stor ære og glede.

I dag arbeider jeg som advokatfullmektig i advokatfirmaet Elden DA og bistår hovedsaklig midreårige i barnevern- og straffesaker, men også andre saker som angår barn.

Mine fremtidsplaner er å være et godt medmenneske og gi noe tilbake til samfunnet. Jeg ønsker å inspirere og motivere barn og unge til å oppfylle sine drømmer og til å tro på seg selv. Jeg ønsker å vise barn og unge – spesielt de i sårbare situasjoner – at det finnes håp om et godt og bedre liv, til tross for at deres liv fikk en dårlig start. Jeg vet at livet likevel kan bli bra.

Hvis man kan gi en hjelpende hånd til ETT menneske og samtidig inspirere andre til å gjøre det samme, da har man utrettet noe veldig viktig i livet.  

11 responses to “Cecilia

  1. Imponerende livshistorie, Cecilia, og fortalt på en så nøktern og usentimental måte. Mennesker med slik innsikt og innsatsvilje kommer som regel dit de vil :)

  2. Maral

    Jeg ble rørt over å lese livshistorien din!Jg hadde så lyst til å spøre om jg kunne høre den før jg så at du har skrevet om det!
    Jg er så imponert over deg og din mor også!Jg kjenner mg igjen i det jg leste!
    Cecilia!Jg har en drøm!
    Og det er å være og bli som dg!Som en ung alenemamma ser jg bare opp til dg og håper på å kunne lykkes i mitt liv som dg!

    Innleggene dine er bare så knall bra!Det føles som om det er det jg har på mitt hjerte som er skrevet ned av en annen!For i hver eneste innlegg kan jg lese noe jg har opplevd,opplever og tenker på!

    Hilsen Awin.S

  3. Hei Awin! takk for en utrolig hyggelig tilbakemelding. Det varmer hjertet mitt å lese at mine innlegg kan ha en slik inspirerende effekt. Jeg tror du vil komme veldig styrket ut av din situasjon selv om det nok vil oppleves tungt noen ganger. Jeg har hatt gode men også triste dager, jeg har lykkes med flere ting men også feilet. Jeg synes du skal drømme om å være deg selv på ditt beste :-) Alt godt til deg.

  4. Senada

    Hei Cecilia :) Ble veldig rørt over å lese livsjente som jeg ble kjent med første året jeg kom til Norge. Nå har det gått nesten 10 år, og mye har skjedd i både ditt og mitt liv, MEN er så stolt over min første vennine i Norge!!!!Og kommer alltid til å være fordi du stråler av energi, arbeid, inspirasjon og innsatsvilje! Nå kom det mange minner fo meg fra de årene vi bodde i Sandefjord, de ettermiddagene/ kveldene hvor vi satt på veranda med en kaffekopp og skravlet.historien din. Må hilse mye Katrine og marsel fra meg og Roselda og vi MÅ treffes en dag. Klem

  5. Senada

    Ser at det mangler første setning fra kommentaret mitt.. det må ha blitt borte da jeg skrev. Det skal stå «Ble veldig rørt over å lese livshistorien din. Du er en sterk og ressursfull jente som jeg ble kjent med….»

    Hilsen Cindy Senada :)

    • Kjære Cindy, så hyggelig med en slik flott hilsen fra deg! det har seg slik at DU har vært et godt eks på hva det vil si å være sterk, ha stå på vilje og ikke minst kjempe for å bygge opp en tilværelse for deg og ditt barn, og i ett nytt land. Jeg beundrer deg og er stolt over å kjenne deg. Tenk deg det Cindy, for 10 år siden drømte du om å bli adjunkt, ha en sikker jobb og tilby en god og trygg oppvekstssituasjon for din datter. Alt dette har du klart og du skal være så stolt. Din datter har en flott mor å se opp til. Håper vi snart sees igjen.
      Alt godt til deg.

  6. så flink du er….. Og ser at Marcel er så lik deg, både i utseende og som du beskriver deg selv som lita… Ta en tur til kaffe når du er i gamle trakter
    klem Tanja

  7. Cecilia! For et menneske du er… Har lest mye i bloggen din nå i kveld, og jeg blir full av ydmykhet og respekt for deg. Du har et hjerte av gull. Takk at det finnes mennesker som deg i verden. Det gir meg tro på at det kan finnes godhet!

  8. Kita

    Herregud! Er i akkurat samme situasjon som deg som 13 åring. Gikk på en katolsk internat skole til jeg var 14 år og nå har jeg bodd i norge i 2 år og barnevernet har ansvar for meg. Jeg bor i fosterhjem nå men er ikke vant til å bo i et hjem i hele året så da tenker jeg å søke internat skole i norge men barnevernet er litt bekymret. Så kult at du er jurist nå!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s